Denne siden har følgende adresse: /omvisning/omvisning.html
Har du lyst på en omvisning på Forsøksdyravdelingen?
Bor du i eller nær Oslo? Har du lyst på en omvisning? Ring oss på 22 96 45 75 mellom kl. 0800 og 1500. Vi kan ta små grupper på 2-4 personer
på veldig kort varsel, og større grupper (10-15 personer) etter
avtale.
Bor du for langt unna oss? Lurer du allikevel på hvordan det er
hos oss? La oss by på en omvisning her på nettet!
Et lite tips først: hvis du skal skrive om dyreforsøk og ønsker
å bruke noe av teksten eller bildene i stilen din, er det helt
greit for oss.
Her kan du lese en rapport fra en som besøkte oss like før jul.
Du kan også låne eller kjøpe en videofilm som viser to ungdomsskoleelever
på omvisning. Ta kontakt med oss på telefon 22 96 45 75.
Moderne forsøksdyrlære er basert på et prinsipp som er kjent som
"de tre R'ene":
- REPLACE - erstatte dyreforsøk med alternativer, hvor dette er mulig
- REDUCE - redusere antallet dyr som brukes, og antallet dyreforsøk som
gjennomføres, til et absolutt minimum
- REFINE - raffinere (forbedre) de dyreforsøkene som må gjennomføres,
slik at lidelse reduseres (og helst elimineres fullstendig), samtidig
som man forsikrer seg om at den vitenskapelige kvaliteten er best
mulig.
Boken hvor disse prinsippene ble beskrevet, kan leses på engelsk her.
Dyrevelferd er derfor en helt sentral del av moderne forsøksdyrlære.
Vi har etiske forpliktelser ovenfor dyrene. Dessuten, hvis dyrene
trives, vil vi få mer pålitelige vitenskapelige resultater.
Denne elektroniske omvisningen vil forhåpentligvis vise seg hvordan
vi benytter de tre R'ene i praksis.
Klikk her for å få flere stikkord om norske dyreforsøk.
Klikk på labbene for å vandre rundt i avdelingen!
Noen tekniske ting først:
Er browseren din versjon 3.0 eller høyere får du bildet i et eget vindu. Du kan enten lukke det på vanlig måte når du er ferdig, eller du kan la vinduet stå åpent inntil du klikker på neste labb. Bildevinduet vil legge seg bak tekstvinduet når du fortsetter på omvisningen - klikk én gang på bildevinduet for å bringe det til forgrunnen igjen.
 Du kan begynne ved å klikke på denne labben.
De fleste forsøksdyravdelingene ser sånn ut: låste dører, alarmanlegg
og rykter som svever i luften...hva er det egentlig som foregår
der inne? (Vi skal inn om et øyeblikk). Det er faktisk endel gode
grunner til at døren er stengt:
- 1. Dyrene har krav på en rolig og forsvarlig håndtering, av folk
som kjenner deres behov og som dyrene kjenner. Dyr i fangenskap
(det være seg husdyr eller forsøksdyr) blir ofte lett skremt av
fremmede personer. Rolige dyr gir bedre forsøksbetingelser, bedre
forsøk og dermed kan man klare seg med færre dyr.
- 2. For å redusere antallet forsøksdyr ytterligere, er det viktig
at dyreavdelingen er ren og frie for dyresjukdommer. Slike sjukdommer
kan bryte ut under et forsøk og forstyrre resultatene - og uansett
effekt på forsøkene er det ubehagelig for dyrene. Derfor: minst
mulig trafikk i en dyreavdeling for å holde smitte ute (de fleste
forsøksdyrene er mye renere enn dyr som du kan kjøpe i en dyrebutikk!).
- 3. En forsøksdyravdeling skal ikke være et slags supermarked hvor
forskerne kan plukke dyr fra hyllene etter eget velbefinnende.
Ifølge norsk lov er dyreforsøk forbudt uten spesiell tillatelse.
Dette betyr at hvert forsøk må planlegges nøye og godkjennes før
det starter. Og dette betyr i praksis at vi bare har de dyrene
vi trenger til enhver tid, til de forsøkene skal er godkjente.
Vi synes derfor at det er et greit signal ovenfor forskerne at
døren er låst, og dermed at de bare har adgang til avdelingen
dersom deres forsøksplaner er godkjente.
- 4. Den siste grunnen er at en forsøksdyravdeling inneholder som
regel mye dyrt utstyr, og man bruker en del narkotiske stoffer
i forbindelse med bedøvelse. De ansatte føler seg tryggere dersom
de kan jobbe uforstyrret og uten redsel for at noen kan overrumple
dem. Er den låste døren også et tegn på at vi ikke ønsker besøk?
Iallefall ikke hos oss. Vi har aldri nektet noen adgang til avdelingen
- i verste fall har vi måttet utsette et besøk litt av hensyn
til et forsøk og behovet for ro rundt det, men ikke av hemmelighetshensyn!
Klikk her for å komme inn!
Det er her i vårt møterom at vi pleier å begynne omvisningen.
Her vil du få en presentasjon av de ansatte og beskjed om å være
stille og rolig når vi går rundt. Dyrene er ikke vant til fremmedlukter
og lyder. Derfor må vi respektere deres behov for ro under omvisningen.
Vi vil også spørre om du er allergisk. Uansett allergitype, om
det er høysnue, astma eller allergi mot kattehår, bør du ikke
besøke oss. Gnagere og kaniner er nemlig noen av de dyrene som
er mest allergifremkallende. Da kan det være greit at vi kan tilby
denne virtuelle omvisningen!
Forresten, ser du datautstyret i bakgrunnen? Vi skal fortelle
mer om det når vi er ferdig med omvisningen.
Du få beskjed om å ta av deg unødvendige jakker og gensere (det
er relativt varmt og fuktig i avdelingen, igjen av hensyn til
dyrene). Da skal vi ut av møterommet og stanse rett foran døren
inn til selve dyreavdelingen. Der skal du ta på deg en ren hvit
kjeledress og hvite tresko. Grunnen? Igjen er det snakk om å beskytte
dyrene, denne gangen mot infeksjoner som kan smitte dyrene, ødelegge
forsøksresultatene og dermed føre til at vi må repetere forsøket
og bruke flere dyr enn nødvendig. Vi ser helst at du ikke besøke
oss dersom du nettopp har vært i kontakt med andre dyr eller dyrestaller.
Da er vi klare til å gå inn!
Nå er vi inn i avdelingens hovedetasje. Her ser det litt trist
ut: en lang korridor med masse dører. Men et alreit system for
dyrene, for det betyr at vi kan vandre opp og ned korridoren uten
å forstyrre dyrene, som er bak dørene. Legg merke til et par detaljer:
det henger en frakk utenfor et dyrerom, og det er hvite klosser
på veggen ved siden av alle dørene: Frakken minner oss om å fortelle
deg at vi er nøye med å skifte yttertøy mellom hvert dyrerom,
igjen for å begrense risikoen for smitteoverføring. Som vi fortalte
tidligere, er vi litt hysterisk opptatte av akkurat dette! Derfor
er alle dyrene vi bruker (bortsett fra husdyrene som vi har i
etasjen under) kjøpt inn fra utlandet, fra spesielle avlssentre
som kan garantere at dyrene er gjennomfriske. Musene og rottene
kommer stortsett fra England, og kaninene fra Sverige. Og resultatet
er at dyrene hos oss blir omtrent aldri syke. De er til gjengjeld
mye dyrere enn de som du kan kjøpe i en vanlig dyrebutikk.
De hvite klossene er tidsur som sørger for at dyrene får 12 timer
med lys og 12 timers mørke hvert døgn. Et velkontrollert miljø
er en forutsetning for kontrollerte forsøk av høy vitenskapelig
kvalitet. Likedan styrer vi temperaturen og luftfuktigheten individuelt
til hvert eneste rom. Dyrene får fullstendig ren luft i rommene
15 ganger i timen. Dette er langt bedre enn myndighetenes krav
til norske eneboliger!
Nå er det på høy tid å vise deg dyrene!
Det vi har mest av er mus og rotter. Her ser vi noen unge albinorotter.
De er intelligente, nysgjerrige og sosiale dyr og derfor oppstaller
vi dem i grupper. Faktisk synes de ansatte at rottene er de dyrene
som har størst utviklet personlighet. De blir fort vant til de
som steller dem daglig. Dette er enda en grunn til at vi prøver
å holde forskerne ute av avdelingen slik at vi gjør mesteparten
av det praktiske arbeidet med dyrene. Noen av rottene er hvite,
andre er pigmenterte (brune eller svart/hvite). Det kommer an
på forsøket som vi skal bruke dem i.
Her ser vi noen rottebur (to forskjellige størrelser).
Det er ikke så lett å se oppi dem, så du kan klikke her for et
bedre bilde, denne gangen av musebur:
Alt utstyr er spesielt utviklet for forsøksdyrene.
For å gi best mulige forhold rundt forsøkene: burene er danske,
fôret er laget i England og dyrene gå på et spesielt norsk strø.
Ser det ut som det er noe oppi burene i tillegg til dyrene?
Klikk her for et nærbilde.
Gnagerne setter pris på å ha noe å gnage på (rimelig nok!). Derfor
legger vi inn steriliserte pappruller. I tillegg får de en ekstra
tom drikkeflaske og noe treull eller papir. Disse bruker de til
å lage en rede, som du ser. Slikt ekstrautstyr kalles for miljøberikelse. Dette er viktig for dyrs trivsel, uansett om det er snakk om
forsøksdyr, husdyr eller dyr i zoologiske hager. Kan du komme
på eksempler på miljøberikelser som du har sett?
Vi har andre dyrearter i denne etasjen.
Vi pleier alltid å ha noen kaniner. Disse er også sosiale og nysgjerrige
dyr som trives i grupper og med god plass. Derfor i de fleste
forsøk kan dyrene gå sammen i grupper på golvet slik du ser her.
I noen forsøk er vi nødt til å oppstalle dem i bur lik de som
du ser på veggen her.
Men vi har også en annen burtype hvor opptil 4 kaniner kan gå
sammen.
Disse miljøreolene som de heter tilfredsstiller dyrenes behov for kontakt med artsfrender,
samtidig som dyrene kan søke flukt inni en kunstig hule slik vi
ser i dette bildet:
Foreløpig har vi ikke lagt ut bilder av andre, mer sjeldne dyrearter
som vi har brukt fra tid til annen. Hovedpoenget er at vi bestiller
dyrearten som er best egnet for forsøket. Dette er oftest mus,
rotter, kaniner eller marsvin. Men noen ganger bruker vi frosk
og vi har til og med hatt små krokodiller! Hunder og katter bruker
vi ikke.
Hva brukes dyrene til? Vi er først og fremst en serviceavdeling
for Veterinærhøgskolen og andre forskningssentre i Oslo-område
som ønsker å benytte oss. Derfor vet vi ofte ikke selv mer enn
noen uker i forveien hva som er aktuelt av forskningsprosjekter.
Men stortsett er det medisinske forsøk (altså ikke kirurgi). I
mange tilfeller blir dyrene ikke brukt i det hele tatt mens de
lever: de blir humant avlivet og selve forskningen blir gjort
på organer eller celler fra det død dyret. Kaninene er blodgivere:
de blir vaksinert med stoffer under huden og så tapper vi blod
fra dem for så å bruke blodet i labratorietester.
Her er et eksempel på et spennende prosjekt som bruker levende
rotter.
Dette er en såkalt Skinner-boks. I boksen er det lamper som kan
lyse, og pedaler som dyr kan trykke på. Hvis de trykke på riktig
pedal, får de en belønning (men ingen straff hvis de trykker galt!).
Her ser vi en rotte i full gang med å bruke boksen.
Rotter er intelligente dyr som raskt lærer at de skal trykke på
pedalen under lampen som lyser. Når de har lært dette, kan vi
gi dem veldig små doser av et kjemisk stoff som ikke gir noe merkbare
skadelige effekter, og så kan vi se om rottene er like flinke
til å huske det de har lært. Vi kan bruke de samme boksene til
å teste unger født av rotter som har fått medisinen, for å se
om ungene har fått noe gjennom morsmelken som gjør dem dårligere
til å lære. Disse boksene er flotte alternativer til dyreforsøk
hvor man måtte ellers sprøyter dyrene med store doser medisiner
som ville skadet dem. Utstyret er delvis finansiert av et legat
til støtte av dyrevern og dyrebeskyttelse.
Her ser vi en annen måte å oppstalle dyr på.
Dette er en såkalt isolator, en ventilert plastboble. Dyrene lever i vanlige plastbur oppi
isolatoren. Her kan vi oppstalle dyr av usikker helsekvalitet.
Disse musene er importert fra USA og vi er redde for at de har
noen skjulte musesjukdommer som vi ikke ønsker å spre rundt avdelingen.
Musene kan oppstalles her inntil vi har fått testet dem. Slike
isolatorer brukes også på andre dyreavdelinger hvis det er ekstremt
viktig at dyr ikke utsettes for mikrober i rommet. Boblene gjøres
sterile innvendige, slik at dyrene lever helt adskilt fra resten
av verden.
Mye tid går til å vaske burene og utstyret (bare spør de ansatte!).
Dette er selvfølgelig et ledd i å redusere sjansen for at dyrene
blir sjuke, og dermed få ødelagt forsøket. Her ser du den store
vaskemaskinen - en ganske gammel model men den virker fint. Det
minner oss om en viktig ting: vi prøver å lage sjekklister og
oppskrifter på alt vi gjør (f.eks. sjekke ved hjelp av testmetoder at vaskemaskinen
virkelig gjør rent burene). Disse Standard Operasjons-Prosedyrer (SOP-er) gjør at forskningen blir mest mulig vitenskapelig og
enkel å kontrollere. Det hadde tatt seg ut om det var umulig å
kontrollere resultatene av et dyreforsøk i et annet laboratorium,
bare fordi det første hadde brukt metoder som ikke var beskrevet
i nok detalj. Det er spesielt viktig når man prøve ut nye kjemikalier
som kanskje blir morgendagens legemidler, at dyreforsøkene er
pålitelige.
Skal vi gå ned i 1. etasjen? Akkurat som i 2. etasje må du først
skifte til en ren kjeledress og ta på deg overtrekkssko før du
går inn.
Her har vi oppstallingsplass for de vanlige husdyrene.
Til å være et fjøs er standarden ganske bra, med den samme gode
ventilasjonen som vi viste deg opp i 2. etasje. Disse sauene er
blodgivere. Blodet deres brukes i laboratoriet for å hjelpe forskerne
til å kaste lys på viktige sauesjukdomer.
Vi har også endel griser i øyeblikket.
Dette prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen og
leger som forsker på en arvelig nyresjukdom hos mennesker. Resultatene
har vekket internasjonal interesse. De ansatte har hatt mye å
gjøre med å overvåke kullene som er blitt født her, men til gjengjeld
er
dyrene veldig tillitsfulle - på grensen til å være selskapssyke!
Akkurat som i 2. etasje tar vi inn de dyreartene som forskerne
trenger til sine prosjekter.
Her ser du en mink, igjen i et samarbeidsprosjekt mellom veterinærer
og leger.
Minken går i vanlige minkbur fra en pelsdyrfarm, men i tillegg
har vi lagt inn et plastkar fullt av vann. Dette synes dyrene
er kjempegøy å plaske i.
Vi har ikke flere husdyrarter i øyeblikket, men fra tid til annen
har vi geiter og kyr i tillegg til dyrene som vi har vist deg
bilder av.
Forresten, husker du at vi sa vi skulle fortelle mer om datautstyret
i dette bildet?
Det du ser her er alternativer til dyreforsøk i undervisningen.
Forsøksdyravdelingen kjenner til en lang rekke audiovisuelle hjelpemidler
som kan brukes istedenfor å bruke dyr i en undervisningssituasjon.
Vi har samlet informasjon om over 3500 slike audiovisuelle alternativer
(dataprogrammer, videofilmer, CD-ROM etc.) i en egen database.
Databasen er på engelsk og heter NORINA (A Norwegian Inventory
of Audiovisuals). NORINA er lagt ut på Internet slik at hvem som
helst kan søke etter alternativer til dyreforsøk gratis. Du finner mer informasjon om NORINA her.
Hvis du vil ha mer informasjon om alle typer alternativer/supplementer
til dyreforsøk, klikk her, hvor vi har laget en oversikt over de viktigste kildene på verdensbasis.
Tilslutt samles vi igjen i møterommet for å fordøye inntrykkene
og eventuelt å svare på spørsmål som du ikke kom på under omvisningen.
Vi pleier å fortelle litt om antallet forsøksdyr som brukes årlig,
og om hvor mange dyreavdelinger det er i Norge. Dette pluss litt
mer bakgrunnsstoff, kopier av artikler om dyreforsøk osv., kan
vi sende deg i posten.
Vi har også en videofilm på 13 minutter som du eller din skole
enten kan låne eller kjøpe for kr. 99,- + porto. Sammen med videofilmen
følger det en del spørsmål om våre holdninger til dyr, som kan
være greie å ha dersom dere skal diskutere dette i klassen.
Ta kontakt med oss på tlf. 22 96 45 75 hvis du vil ha noe tilsendt eller hvis du lurer på noe!
For de teknisk interesserte:
Disse bildene ble tatt med Kodak 200 ASA fargebildefilm og fremkalt
på en Kodak Photo-CD. Filene i 384 x 256 pixel format på CD'en ble konvertert til
jpeg-filer ved hjelp av programmet GIFConverter.
Ikonene er fra The Icon Bank.
Sist oppdatert:
personer har vært på virtuell omvisning siden June 1st 2004.
|