Viktige forhold ved vannkvaliteten som kan påvirke forsøksresultatene er temperatur, pH, salinitet, oksygen, ammoniakk, vanntilførsel og utskiftning (clearance). Viktige forhold ved forsøksfisken er art, avstamning, alder, kjønn og fysiologisk status.

I kommersielt oppdrett av laks og ørret betraktes det som enkelt både å klekke, startfôre og holde individer over lang tid. Hold av de samme arter i akvarieanlegg har imidlertid vist seg langt vanskeligere. Årsaken til dette er som regel å finne i vannkvaliteten i anleggene. Forskningsanlegg i sentrale bymiljø er ofte avhengig av kommunalt ledningsvann som må dekloreres før det kan benyttes. I sjøvannsforsøk benyttes ofte såkalt kunstig sjøvann ved at saltblandinger løses i ferskvann før det tilføres akvariene. Begge disse forhold gjør at testsystemene blir tilført støy i form av ioner i vannet som kan påvirke både forsøksfisken og eventuelle preparater som er under utprøving i testsystemet.

I Norge er atlantisk laks (Salmo salar L.) den mest benyttede art i dyreforsøk. Dette som en følge av at Norge er verdens største oppdrettsnasjon på samme art. Interessen for så vel grunnforskning som anvendt forskning på denne arten er derfor stor. Som husdyr og forsøksdyr må atlantisk laks betraktes som lite domestisert med den følge at arten oppviser stor grad av skyhet i laboratoriet. Atlantisk laks er videre en anadrom fiskeart som i løpet av sin utvikling gjennomgår store fysiologiske forandringer bl a under smoltifisering. Begge disse forhold bidrar til å gjøre biologiske testsystemer med atlantisk laks svært vanskelige. Det samme gjelder for en rekke andre oppdrettsarter.

Flere av de forhold som er nevnt over vil fortsette å eksistere i testlaboratoriene i lang tid .Et mål må derfor være å kartlegge og beskrive på hvilken måte de nevnte variabler kan tenkes å influere på ulike testresultater. Dette er i seg selv er en stor forskningsoppgave. Et annet mål må være at en i størst mulig grad forsøker å redusere graden av støy ved optimalisering av vannkvaliteten.

Ved "oppstalling" av fisk i forsøksanlegg må det forventes en viss bakgrunnsdødelighet av uspesifikk natur. Graden av uspesifikk dødelighet vil selvsagt variere mellom arter og mellom laboratorieanlegg. Dessverre kan det synes som det aksepteres langt høyere uspesifikk dødelighet hos fisk enn hos andre laboratoriedyr. Dette er svært uheldig og det må presiseres at enhver uspesifikk dødelighet blant testindividene er en indikasjon på at miljøet i testsystemet er for dårlig. Et annet element som også i stor grad vil kunne påvirke så vel bakgrunnsdødeligheten som testresultatene er håndteringen av forsøksfisken forut for og underveis i forsøkene. Viktige prinsipper for skånsom håndtering av fisk i forsøks- sammenheng vil bli nærmere presentert i foredraget.